Europa har en lang og blodig historie med kriger, grenser, nasjoner og imperier gjennom århundrene.
Men en trist høst av sorg og tap etter andre verdenskrig ble fulgt av tiår med relativ fred og velstand, selv under en kald krig som ikke ble varm.
I dag blir denne freden hardt testet av Russlands president Vladimir Putin mens han samler tropper ved den ukrainske grensen og diplomater slår alarm i strenge ordelag. Den amerikanske ambassadøren til den 57-nasjoner, verdensomspennende organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa, Michael Carpenter, advarte torsdag om at europeisk sikkerhet står overfor en «krise» og «krigens tromme lyder høyt».
Putin, hvis nasjon begravde flere titalls millioner av sine egne i europeiske kriger, avslører nye klager om freden etter verdenskrigen, spesielt rollen til NATO,
den transatlantiske forsvarsalliansen og motstanden mot Russlands forgjenger, Sovjetunionen.
I fjor sommer, i et 20-siders dokument som siterer århundrer med blodgjennomvåt historie, hevdet Putin Ukraina, som i 1991 gjenvunnet sin uavhengighet etter Sovjetunionens fall, og erklærte at "russere, ukrainere og hviterussere er alle etterkommere av det gamle Russland, som var den største staten i Europa".
Som sjef for verdens femte største hær, og knapt halvveis gjennom en forventet nesten fire tiårs styre, legger Putin scenen for å satse på kravet sitt, slik forgjengerne hans gjorde, og posisjonerer styrker ved grensen til Ukraina som venter på hans kommando.
Etter å ha inntatt Krim i 2014, har frykten for at russiske tropper vil krysse grensen igjen aldri vært høyere.
Forrige ukes samtaler, bilateralt med USA i Genève på mandag, med NATO i Brussel onsdag og kulminerte med OSSE i Wien torsdag – som var ment å dempe spenningene, ser ut til å ha slått tilbake og har engasjert Putins utsendinger i retorisk fiendtlighet.
Russlands viseutenriksminister Sergey Ryabkov satte tonen mandag ved å kreve «jernkledde, vanntette, skuddsikre, juridisk bindende, ikke-garanterte garantier for at NATO vil nekte medlemskap til Ukraina og andre og gå tilbake til 1997-linjene.
To dager senere, etter NATO-samtaler i Brussel, truet en annen viseutenriksminister, Aleksandër Grushko, med makt hvis de ikke fikk det de ville. "Vi har en rekke militærtekniske juridiske tiltak som vi vil bruke hvis vi føler en reell trussel mot [vår] sikkerhet, og vi føler [det] allerede," sa han.
I Moskva på fredag advarte Putins utenriksminister, Sergei Lavrov, at «Vesten gikk berserk» og ved hjelp av russisk folkelov antydet at Putins diplomati kan ha gått sin gang, og sa: «Vi har blitt sakte avlyttet, men nå det er på tide for oss å komme om bord.»
Samme dag våknet ukrainere til et massivt cyberangrep som tok ned regjeringens nettsteder. Russland har ikke tatt på seg ansvaret, men Europas toppdiplomat Josep Borrell etterlot liten tvil om hvem han tror sto bak angrepet, og sa: «Det er vanskelig å si [hvem som står bak]. Jeg kan ikke klandre noen, for jeg har ingen bevis. men vi kan forestille oss."
I USA antydet president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, torsdag at Putin kan ha gitt opp samtaler med ingen planlagt i de kommende dagene, og fredag hevet USA innsatsen ytterligere, og anklaget Moskva for å "forhåndsposisjonere en gruppe av operatører" for å utføre "en operasjon designet for å se ut som et angrep på dem eller det russisktalende folket i Ukraina" for å skape et påskudd for "en mulig invasjon," ifølge Pentagon-talsmann John Kirby.
Hva skjer etterpå?
Fredag inviterte Ukrainas president Volodymyr Zelensky Biden og Putin til å holde trilaterale samtaler for å diskutere sikkerhetssituasjonen, ifølge det ukrainske statsmediet Ukrinform.
Lavrov har uttalt at han mener at NATO bør ta det neste grepet, «Vi venter på svar fra våre kolleger, skriftlige svar, satt på papir».
Men Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær, sa til CNN onsdag at det er opp til Russland å svare på NATOs diplomatiske utspill for våpenkontrollsamtaler og andre gjensidige militære avtaler. «Vi avventer svar på vårt forslag om å innkalle til et møte som tar for seg et bredt spekter
viktige spørsmål for europeisk sikkerhet», sa han.
Den amerikanske utenriksministeren, Antony Blinken, indikerte også at USA venter på den russiske presidenten. "Vil han velge veien til diplomati og dialog for å løse noen av disse problemene? Eller vil konfrontasjon og aggresjon følge?" spurte sekretæren torsdag.
Ventetiden vekker igjen ubehagelige minner for europeere. Den danske utenriksministeren Jeppe Kofod kalte Putins handlinger "totalt uakseptable", og sa at han "prøver å ta oss tilbake til de kaldeste og mørkeste dagene av den kalde krigen".
Men med Putin tilsynelatende fast bestemt på ikke å trekke seg tilbake, tynger historiens skygge på skuldrene til ledere over hele kontinentet, som blir stadig mer klar over at skjebnesvangre avgjørelser kan vente.
(BalkanWeb)
Informasjonskilde @BalkanWeb: Les mer på: www.botasot.al
